tirsdag 10. februar 2009

Sammendrag fra dag 8: 09;02.2009

En kort natt avloeses av en lang kjoeretur I retning Lake Nakuru National Park. Det er tid for safari. For foerste gang siden vi kom, er vi paa vei ut av bykaoset I Nairobi. Nairobi som omraade er veldig stort. Det tar ca en halvtime aa komme seg ut I mer landlige og roligere omgivelser. Stadig flere esler dukker opp ettersom vi forsvinner ut I ingenmannsland. Og fullstendig ute av det blaa, blir vi alle maapende vitner til et av naturens store underverker: The Great Rift Valley.

Et massiv dalsystem som strekker seg 6000 km igjennom Afrika og inn i midtoesten. Populaert kalt livets vugge, ettersom menneskerester datert 2 millioner aar tilbake har blitt funnet her. Veien ned til selve dalen er kronglete, med manglende autovern der det aller helst burde vaert siden veien er bygd inn I en fjellside som kaster seg flere hundre meter rett ned I avgrunnen. En lastebil liggende nede I fjellsiden vitner om at det ikke alltid like bra med de som vaager seg utfor.

Nede I dalen skyter en rekke fjell I vaeret og hoeydepunktet blir Mt.Longonot, en vulkan som strekker seg 2777 m.o.h. Vulkanens krater har en diameter paa ca. 5 kilometer.

Etterhvert som vi forsvinner lenger innover I dalen, begynner en del morsomme dyr aa opptre langs veikanten. Sebraer,bavianer og gazeller skimtes her og der og gir oss et inntrykk av hvor vi er paa vei.

Vi stopper hos en Ebony-forhandler I en liten landsby. En hel sal bestaaende av usedvanlig vakre og vellagde figurer I alle slags former og stoerrelser velter mot oss. Her er det mye fristende! Jeg blir med en selger I bakgaarden - han vil vise meg hvordan figurene lages. For haand og med stor presisjon skjaeres figurer saa store som en fullvoksen mann ut av massive ebony-stammer. Arbeidet tar ca. 3-4 maaneder med lange dager, avhengig av stoerrelsen paa figuren.

Det finnes en klesbutikk paa stedet. Jeg gaar freidig inn, og kommer ut med et full tog matchende khaki-sett bestaaende av vest, shorts og hatt. Jeg er naa klar for bushen.

Lake Nakuru National Park moeter oss med en svak bris og god sol. Vi har ikke foer kjoert gjennom porten til parken foer de foerste dyrene moeter oss med vennlighet: Gazeller, impalaer, elaner, vortesvin, sebraer, boeffler, bavianer, vannbukker, pelikaner, gribber, og en rekke andre fugler, vandrer bedagelig rundt I sine naturlige omgivelser uanfektet av en Toyota Hiace som putrer gjennom skog og mark. Vi stopper ved bredden av selveste Lake Nakuru og gaar ut. Det er en spesiell opplevelse aa staa saa tett oppi og omringet av en slik fauna. Tusener paa tusener av pelikaner og gribber flyr omkring oss, og en og annen mysende vannbukk ofrer oss et blikk mens vi staar der pale og beundrende.

Vi naar hotellet I god tid, og etter et par timers avslapning og utpakking bearer det videre ut I bushen. Hiacen brummer godt paa humpete grusveier, men dyrene lar seg allikevel ikke skremme. Det naermer seg kveld, og det er virkelig naa de fleste dyrene viser seg: Hvite neshorn, loever og giraffer titter frem, og vi er alle en smule gira.

Det viser seg at hotellet vi bor paa ikke er saa isolert fra dyrene I parken utenfor: En gjeng bavianer tar seg inn paa omraadet. Ola er kjapt ute med kameraet. En ekstra frekk sjefsbavian tar seg inn paa et rom med aapen doer og stjeler litt snacks. Paa vei inn i neste rom greier vi aa jage den bort, med familien paa slep.

En begivenhetsrik dag, med noen gode timer I bushen, avsluttes ved at jeg og Joergen deler en solid dobbeltseng med en solid dobbeltdyne.

En rekke dyreskrik og broel skjaerer igjennom den kjoelige kveldslufta I det vi alle faller I soevn.

Alexander:)

Lordag og konsert!


Her kommer litt om lordagen. Paa lordag hadde vi konset paa Haba Na Hanba sentret sammen med de frivillige vi har jobbet sammen med denne uka. Det ble et forykende show, men med en noe misfornoyd lydmann. Jeg skulle gjore lyd sammen med to lokale tekinikkere, men ble henvist til til vindust plass til venstre i bilde. Sammen med miksen!!! De var litt redde for regn og ville derfor ikke ha miksen ute....

Selvom ikke lyden var paa topp, ble det en fin konsert. Vi gjorde fire nummer sammen, masse dans, Hip Hopen staar staert har. Og Stine tok det hele litt ned med True colours. Hoydepunktet ble imidlertid en laat Ola skrev en kveld etter vi hadde ovd. Med fult band og Brass band som egentlig bare kan Fader Jakob ble det stor stemning! Showet varte og rakk, og det var nok noen av oss som begynte og bli slitne nar den syvende dansegruppa entret scenen. Men alt i alt var baade publikum og artister svart fornoyde!

Jorgen

Litt om Lordagen!

torsdag 5. februar 2009

Dag 4) 05.02.2009

Etter aa ha blitt lurt for 20 dollar i en naerliggende bank, som reklamerte med aa vaere “a crruption free zone”, dro vi avgaarde til Haba Na Haba-senteret. Vi oevde flittig i ca 3-4 timer i stekende hete, foer vi dro til sentrum via pizza og donuts. I Nairobi sentrum var vi innom en instrument-og platesjappe for aa sikre oss litt ekte Kenyansk, saavel som Afrikansk, musikktradisjon.
Jeg skilte lag med de andre og ble med en fra foer av bekjent litt rundt om i byen. En kompis fra sommerferien ved navn Viny viste meg ivrig sin hjemby og vi var innom en fransk skole og YMCA of Nairobi. Paa YMCA moette vi en kenyaner som hadde bodd i Larvik i 4 maaneder, og som av den grunn kunne en del norsk. Vi snakket om loest og fast hva Larvik angikk, samt en skitur paa Gaustadblikk og litt til.
18.30 pm dro vi i Vikengjengen avgaarde til Carnivore for andre kveld paa rad for aa faa med oss en musikalsk begivenhet. Det var en folkefest uten like som moette oss i hyggelige og dunkle omgivelser. Den ene artisten etter den andre entret scenen og bidro med klissete kjaerlighetslaater, men innimellom dukket en del blodfunk opp. Herlig! Vi danset og sto i! Konserten ble filmet for TV-bruk.
Klaerne til meg og Joergen later til aa toerke sent i den fuktige lufta. Med en tyvlaant boette og en daesj Biotex har de ennaa ikke toerket etter et snaut doegn paa improviserte toerkestativ.

Alexander:)

Dag 3 @ Carnivore. 04.02.2009

Carnivore Restaurant er en opplevelse i seg selv. Stedet bugner av alskens kurioese retter og personalet er et oppildnet fyrverkeri med sine kostymer. Paa menyen sto en rekke kjoettretter: Lam, struts, kalkun, krokodille og kyllingmage ble servert paa loepende baand, supplert med alt av salater (som vi ikke kan spise) og sauser.
Omsider fikk vi smakt ekte lokalprodusert kenyansk kaffe, og det var ordentlig digg! Paa ACK Guesthouse gaar det i pulverkaffe fra Nescafe.
Kamperhaug dro fram industrimagen sin og kasta ikke inn haandkleet foer etter TRE runder! For min del holdt det med den foerste, ettersom to tonn kjoett ble slengt paa tallerkenen etter 5 minutter. Kveldens hoeydepunkt ble krokodille, som smakte god sommerkotelett.
Med gode ingenioerkunnskaper og gaffateip, hengte jeg og Joergen opp myggnett paa Guesthouse. Etter to doegns trakkassering fra et par innpaaslitne mygg var det paa tide aa slaa tilbake. Det bygges doegnet rundt paa et parkeringshus paa nabotomta, noe som til tider holder oss litt vaakne om nettene. Men ellers har vi gode senger: Joergen breier seg ut i en dobbelseng med en dobbeldyne og to puter.
Han er litt av en Diva der han ligger.
Kontrastene fra Mathare-slummen og Carnivore Restaurant er enorme. Man faar nesten litt daarlig samvittighet av aa fraatse i saa mye mat etter en lang dag blant de fattige. Bildene fra den skitne Mathare-dalen henger forsatt godt igjen i hjernebarken, og de sterke historiene vi ble fortalt likesaa.

Alexander:)

Dag 4, og endelig noen bilder!

Da har det blitt torsdag, og vi er saa heldige at naermeste internett cafe har internett forbindelse idag! Saa her kommer noen faa bilder fra dagene vi har hatt her. Det tar imidlertid 7-8 minutter per bilde saa det blir ikke saa mange.



Her sitter Brass bandet paa skolen, de over tre ganger i uka paa instrumenter de har faat fra Haugseund. De har spilt i ca 2 maander og Fader Jakob jaller mellom veggene.













Her sitter Lulu ute med gitaren sammen med to andre medlemmer av Haba Na Haba. Han er like ivrig og spiller opp saa fort anlednigen byr seg.




Vi har sammen med de som jobber frivillig paa Haba Na Haba dannet et band som skal spille paa lordag. Allan som e leder for Brass bandet spiller her piano sammen med Oyvind pa gitar.

onsdag 4. februar 2009

Vandring i Mathareslummen og besoek pa St. Michael School

En ny begivenhetsrik dag naermer seg slutten. Vi begynte dagen med frokost og morgensamling paa ACK Guest House. Maten er veldig god og ingen har foreloepig hatt noen problemer med magen.

Omtrent kl. 10 var vi framme paa Haba na haba sitt kultursenter. Der var de allerede igang med kartlegging av programmet til en av radiostasjonene i byen. Haba na haba driver med et prosjekt for aa starte sin egen radiostasjon. Den skal kunne sende i en radius paa 5 km fra kulturhust. Det vil rekke for hele Matharedalen og over paa andre siden der hvor presidenten bor. George haaper han vil hoere paa radioen! Foreloepig skal de gjoere en del undersoekelser for aa finne ut hva slags programmer og musikk de skal satse paa.

Vi fra Viken fikk foelge av Lizet, Allen, Yupi og George paa slumvandring. Foerst fikk vi vaere med ned paa besoek til Lizet. Hun bor sammen med sin bestemor, to andre soesken og barna til onkelen. De har to rom som er delt paa midten. Der ligger kjoekkenet. For Mathare er det god plass!! Lizet har studert sosiologi og oensker aa studere videre slik at hun kan faa jobb som sosialarbeider. Men foer hun kan studere vider maa hun spare penger. Det vil koste henne ca. 12.000 kroner i skolepenger for aa fullfoere en master i sosiologi/social work. Hun vet ikke naar hun vil ha spart opp pengene. Et annet probelm er at det ikke er jobber aa faa! Men Lizet arbeider naa frivillig for Haba na haba og er leder for Playback - musikkprogram for barn med funksjonshemming. Hver loerdag henter de barne i slummen og tar de med seg til kultursenteret. Vi skal faa vaere med paa loerdag.

Etter besoeket hos Lizet gikk vi videre gjennom slummen. Det var utrolig mange barn som lekte og sa "How are you, how are you". Et godt stykke bortover dalen kom vi til St. Michaels College. Det er en skole som ble startet opp etter opptoeyene i fjor vaar. Skolen drives av en rektor som saa det som sin oppgave aa gi barna i sluimmen et skoletilbud. Det er spesielt viktig for de barna som er foreldreloese og for de barna hvor foreldrene misbruker alkohol. Det var imponerende aa se hva de fikk til med begrensede ressurser. Klasserommene var fylt til randen og noen hadde ikke pulter og maate sitte paa gulvet. Skolen har eget kjoekken og serverte barna mat. Dagens rett var boenner. Etter at vi hadde gaatt rundt i alle klasserommene og faat en velkomstsang ble alle barna med utenfor skolen.

Utenfor skolen holdt de et program paa 20-30 minutter med sang og dans. En av sangene var "Alle fugler". Den har de laert av Ingrid som er paa utveksling med fredskorpst. Hun er ogsaa engasjert i Haba na haba sitt arbeid. Rektor hadde en innstendiug boenn om at vi ikke maatte glemme dem og haapet vi kunne hjelpe de videre. Alle laererne arbeider frivillig!

Tilbake paa Haba na haba senteret hadde vi en ny oevingsoekt til Community theatre paa loerdag. Naa har vi nesten faat inn fire sanger. Det kommer stadig flere og flere barn og ungdommer som hoerer paa mens vi oever. Etter sju timer i slummen er vi rimelig utkjoert og i kveld skal vi en tur paa Carnivore. Det er en restaurant spesielt tilrettelagt for turister. Er vi heldige kan det bli baade zebra, antilope, boeffel og sjiraffkjoett paa oss!!

Naa trenger vi alle en dusj og en halvtime paa senga! Skriver igjen ved neste anledning.


Hilsen gjengen i Kenya!!